Analyse av overgangen mellom mediene
Handlingen i mediene varierer, både i lengde og intensitet. I boken går det hele ganske rolig for seg fram til slagene begynner. I Filmen tar det også en viss tid før selve handlingen begynner. Og i spillene tar en fatt på kampene og handlingen med en gang. Handlingen i boken er fokusert rundt hendelsene i slagene og hvordan dette påvirker bevegelsene til karakterene. I filmen er det selve kampene som sitter i hovedfokus, men hvilke bevegelser karakterne gjør blir også godt skildret. I spillene blir handlingen bare fokusert rundt slagene, historien rundt karakterene blir ikke skildret. Dette er en nedside for selv når vi har gjort ferdig slagene, får vi ingen avslutning som lover fred.
Karakterne i de forskjellige mediene får vi alle en følelse av at har forbedret seg og utviklet nye egenskaper. For eksempel blir vi i bøkene blir vi fortalt at Aragorn anser seg selv som konge, og bøyer Sauron etter sin vilje når de to ser hverandre i palantiren. I filmen får vi vist at Aragorn tar opp kongens sverd og at han med det har krefter nok til å gjøre bare det en konge kan, nemlig å tilkalle de dødes hær. I spillene begynner Aragorn med gode kamp egenskaper, og disse utvikler seg hele veien. Til slutt er han i stand til å kalle fram De Dødes Hær, på befaling.
Miljøene i de forskjellige mediene er ikke stort forskjellige. På en side har vi Gondor, som er herjet av krig. Ødelagte bygnigner og ødelagt natur blir skidlret i både boken, filmen og spillene. Det spiller kanskje størst rolle i filmen, hvor vi får store avstandsbilder av tropper i krig. I Boken blir miljøet skildret hver for seg og handlingene til karakterene innvolverer ikke miljøet. For eksempel i filmen rir rohans hær inn i mordors rekker, og det hele skjer mens vi samtidig kan se orker angripe byen fra andre steder på forskjellige måter. I boken fokuserer vi på at Rohan rir, og hva som skjer ellers i området blir ikke fortalt.
