Ringenes Herre: To Tårn, er skrevet av J. R. R Tolkien. Boken blir fortsatt fortalt gjennom en allvitende autoral forteller, men nå blir derimot historien fortalt fra tre forskjellige synsvinkler. Frodo og Sam, Munti og Pippin og Aragorn, Legolas og Gimli.
Det er spenning fra første stund, når Aragorn, Gimli og Legolas prøver å redde Boromir. Dette klarer de ikke, men spenningen holder seg oppe likevel etter som de forfølger sine venners kidnappere. Det er flere høydepunkter i deres historie, blant annet når de igjen møter Gandalv. Det største høydepunktet er når de kjemper for å forsvare Hornborg. Etter dette er det ikke like store spenningstopper, men heller forklaringer på spørsmål og forberedelser til handlingen i neste bok.
Munti og Pippin sin historie er ikke like preget av spenning og action, men mer av oppdagelser og natur. Spenningen ligger i tanken på hva som kommer til å skje videre og hvordan det kommer til å skje.
Frodo og Sam sin historie er preget av usikkerhet og tvil. Dette er fordi de beveger seg gjennom fiendens område, med en veiviser som er alt annet enn til å stole på. Spenningen stiger etter hvert som reisen deres fortsetter, og de beveger seg gjennom stadig mørkere land. Høydepunktet er når de blir konfrontert med Gollums forræderi og Hutulas appetitt.
Skildringer finner en også i denne boken. Alle tre historiene blir fortalt gjennom forskjellige øyne, og alle øynene ser på forskjellige omgivelser. Det er likevel ikke like mange skildringer av naturen som i den første boken, kanskje fordi det er mer handling som må fortelles. Når det kommer til skildringer av karakterer, er det hovedkarakterene allerede skildret. Nye skildringer går derfor ikke på utseende, men heller mer på tanker, følelser og ideer. De nye karakterene spiller en mindre rolle og blir bare skildret i utseende og holdning.
>>Du har ikke sett dem, så jeg tilgir deg din lille spøk, sa Gimli. Men du sankker om som en tosk. Mener du de er fagre, de salene hvor kongen din bor under åsen iMyrskog og som dvergene hjalp til å bygge for lenge siden? Usle krypinn er de, sammenlignet med grottene jeg har sett her: umåtelige saler, fylt med en evig musikk av vann som klinger ned i kulper, fagre som Kheled-zaram i stjerneskinn<<
Her er vi vitne til Gimlis overveldende fasinasjon ovenfor noen huler han møtte på under forsvaret av Hornborg.
